Kunnskap blir mer verdt om man deler raust

Og ikke minst, det blir mer av den. Dette var noe av kjernebudskapet i Christiekonferansen som ble arrangert i Bergen i dag i regi av UiB. Vi fra Nordahl Grieg var “raust” representert. Som ny videregående skole med åpent blikk mot verden rundt oss, var dette en naturlig arena  å delta i. Gode poeng ble kastet frem. Statsråd Tora Åsland løftet frem forskningsbasert undervisning, internasjonalisering og formidling som vesentlig for kvalitativ god samhandling mellom universitet om omverden. Et interessant poeng i den sammenheng var Paul Chaffeys forslag om å knytte spillerregler for samspill til ulike typer bevilgninger der man mener dette er viktig. Hos oss på Nordahl Grieg har vi inngått en stor og omfattende samarbeidsavtale med UiB nettopp for å sikre kvalitativt god forskningsbasert undervisning. Et stort fokusområde i avtalen er realfag og teknologi. Vi har bestemt oss for å gå noen runder sammen her. Med et åpent sinn. Hvordan skal vi få ungdommer til å velge disse viktige fagområdene.  Kanskje noen nye stier skal trakkes opp. Kanskje må det tenkes noen nye tanker.

I sin avslutningsapell  sa rektor Sigmund Grønmo at denne avtalen, som også omfatter VilVite,  bar i seg nasjonale dimensjoner, og han ønsket å løfte denne frem som en modell for samarbeid. 

Nordahl Grieg har en visjon “Dristige hjerner i samspill”.  Dristighet handler også om mot. Mot til å samspille med omverden. Mot til å la andre se hva vi gjør.   Som skoleleder har jeg ansvar for å legge tilrette for et kreativt læringsmiljø. I utlysningstekstene til alle våre stillinger har vi spurt etter entreprenøriell holdning og forpliktelsen som ligger i å være lærende.  Peter Senge definerer en lærende organisasjon som en organisasjon som hele tiden evner å utvikle seg selv. Dette er en målsetting for oss. Og vi både ønsker og mener at  nært samspill med andre utdanningsinstitusjoner og lokalt næringsliv er  vesentlig for å klare dette.  Men vi må også stille kvalitativt høye krav til oss selv. Vi må ville, både med hode og hjerte, ønske å tilby elevene den beste kunnskap som er tilgjengelig. Intet mindre. Vi skal likevel tillate oss å modnes sammen. Gode kreative prosesser der vi ser på enhver ide som “innovasjonens råstoff” (Johannesen og Olsen). Det er helt ok for oss at spilleregler om samspill knyttes til bevilgninger.  Og det er helt ok hvis noen har lyst å hviske noen i øret at vi har noe på gang i Bergen. Av nasjonale dimensjoner.  Og det handler om det viktigste av alt. Fremtiden.

Bekjennelse en fredagskveld

Arbeidsuka er over. Det er fredag, og i heimen hos oss betyr det pizza, gullrekka og tidlig kveld. I dag er det en god fredag. Alle fredager er ikke gode. Ofte går jeg hjem og har uendelig mange uferdige tanker i hodet, arbeidsoppgaver jeg ikke har kommet gjennom, og noen jeg skulle ha snakket med som jeg har måttet prioritere bort. Men denne fredagen er ikke slik.

Dette er en fredagskveld med gode tanker i hodet.  Lise, assisterende rektor, har lært meg å gå inn i min egen flytsone av og til. Kjenne på stillheten.  Selv er jeg mer av en Metallicatype, med tildels veldig høy musikk som rekreasjon. Men jeg jobber i en lærende organisasjon, og mitt utviklingspotensiale ligger blant annet i å ta inn over meg roen. Jeg går i god lære hos Lise.  Og i dag  har jeg roen.

 Uken har brakt med seg mange som har takket ja til stilling hos oss. Den har brakt med seg humørfylte morgenmøter med kaffe og småsladder. Og den har brakt med seg kvalitetssirkler jeg som leder ikke har opplevd før.  Vi er et lederteam på 8 mennesker.  Alle tilsatt nylig.  Mitt teoretiske fundament når jeg planla tilsettingen sammen med Lise er forankret i PAIE modellen til Isac Adizes.  Målsettingen var at vi tilsammen skulle vi kunne ivareta organisasjonens ulike behov. Produksjon, administrasjon, integrasjon og entreprenørskap.  Å utløse muligheten for å være i det Vygotsky kaller den proksimale sone, slik at organisasjonen  konstant er i bevegelse i ønsket retning.

Og i dag var en slik dag der jeg kunne se at vi er på vei. I ønsket retning. Hva mer kan en leder ønske seg en ganske alminnelig fredag. Jeg bare spør.

God helg

En god opplevelse

I morra skal jeg ha møte med mitt lederteam. De har kalt meg inn på ledermøte og har satt dagens agenda. Skolens utviklingsplan.

Jeg har tre barn. De er aktive og deltar i ulike aktiviteter. Av og til deltar jeg på fremvisninger der de synger eller spiller. Da sitter jeg i salen og griner litt for meg selv og kjenner hvordan stoltheten fyller meg nesten til randen.

I tillegg til å ha tre barn er jeg så heldig å få starte ny skole. I snart to år nå har jeg ledet prosjekt “Ta i bruk Nordahl Grieg”.  Etter å ha ledet prosessen alene det første året, er vi nå blitt flere, både assisterende rektor, avdelingsledere, fagledere og administrativt personell. Denne våren har jeg og min assisterende rektor nesten utelukkende jobbet med rekruttering av lærere. Skolen er stor, ca 900 elever skal vi ha, dog kun 300 det første året. Likevel skal mange tilsettes.  Jeg har derfor måttet be mine nytilsatte medarbeidere om å ta ansvar for å jobbe målrettet med pedagogisk planlegging. Mye skal være klart i august.

Derfor sitter jeg igrunnen her og sipper litt nå. Og  kjenner en enorm stolhet over å være del av en så utrolig fantastisk kompetent gjeng som ledelsen på Nordahl Grieg viser seg å være. 

Min lederfilosofi er enkel. Gi folk ansvar. Vis respekt. Bygg gode relasjoner. Still krav. Sørg for å trigge utforskning, mot, dristighet. Hopp over feil, la det ligge. Gå videre. Søk utfordringer, vær kreativ. Ta vare på hverandre. Le mye. Ha det gøy på jobb. Forvent at det skjer noe. Gi støtte, men ikke ta over.

I dag opplevde jeg akkurat det. Liv og lære gikk helt i takt. Vi har snakket mye om ledelse hos oss. Alt jeg kan skal jeg dele med de jeg jobber sammen med, og jeg skal suge til meg læredom fra alle rundt meg. Som rektor har jeg en visjon, et ønske om å få til noe. Jeg tror på relasjonell ledelse, jeg tror på sosiokulturell læring og jeg tror på at uten å være lærende både som individ, gruppe og organisasjon blir det stillstand. Jeg tror på entreprenørskap og en digital fremtid, og jeg tror at vår sosiale handlingkompetanse vil ta oss dit vi vil hvis vi skjønner at alt vi gjør henger sammen. Dette og mye mer har jeg snakket med mine ledere om. Og bedt dem jobbe med det, gjøre det til sitt, utforske, spekulere, diskutere, kritisere og sette sitt kompetente preg på hvordan en ny skole av 2010 skal være.

Derfor er jeg så stolt. Jeg sitter og leser utkast til utviklingplan på et googledokument vi deler.  Hva betyr det å ha digital sosial handlingskompetanse. Hva er entreprenørskap i vurdering. Hva betyr det at vi har en sosiokulturell tilnærming til arbeidet med ungdomsbedrift. Og mye, mye mer. Og jeg gleder meg til møtet i morra.

Det er slitsomt å starte ny skole. Men det kan knapt finnes en rektor som er like heldig som meg likevel.  Dessuten  jeg har fått meg blogg. Takket være min nytilsatte “digitale fremtidstenker”. For det må en dristig skole med respekt for seg selv ha.