Demokratiets ryggrad

I 2008 fikk jeg et fantastisk oppdrag av daværende opplæringsdirektør i Hordaland fylkeskommune; Svein Erik Fjeld. Han tilsatte meg som prosjektleder og rektor for en skole under prosjektering; Nordahl Grieg videregående skole, og ba meg skape en skole for fremtiden.

Frem til i dag har oppdraget vært akkurat like inspirerende, slike stort, like fantastisk og like rikt på muligheter som det var i 2008. I mitt første arbeidsår som prosjektleder tilbrakte jeg timer og uker sammen med arkitekter og ingeniører, min læringskurve var bratt, men det tror jeg også den var for de jeg jobbet sammen med. I skjæringspunktet mellom bygg og pedagogikk møttes ulik fagkunnskap, og nye perspektiv åpnet seg. En skole for fremtiden kunne ikke bygges på vilkårlige ingeniørers opplevelse av egen skolegang.  Hodene måtte bokstavelig talt kables på nytt, det måtte også bygget.

Huset vokste, det gjorde også organisasjonen. En utvidet prosjektgruppe bestående av ledere på ulike nivå, og med en entusiasme og arbeidsglede jeg sjelden har sett maken til, gikk løs på skolens pedagogiske og organisatoriske verdigrunnlag. Det aller første vi gjorde var å lete etter vårt drømmebilde av fremtidsskolen. Under skattejakten oppsøkte vi politikere, forskere, næringslivsledere, lærere og kunstnere. Vi leste, vi reiste, vi tenkte og vi gråt i fortvilelse.  Helt til visjonen om å være «Dristige hjerner i samspill» kom til oss etter krevende mentale prosesser. Den ga oss retning, og var alt vi ønsket en skole skulle være.

«Samspillet» ga oss et sosiokulturelt læringssyn for alle skolens aktører, «dristigheten» ga oss mot til å være utfordrende i vår tilnærming til hva en skole kunne være. Vi la ambisjonsnivået høyt, med målsetting om å være ledende på teknologisk, forskningsbasert og entreprenøriell læring og undervisning.

 

 I dag, seks år etter prosjektstart og fire år etter skolestart, konkluderer de tilsatte med at «Vi identifiserer oss med våre verdier, vi vil fortsette å være nytenkende, innovative, kreative, ambisiøse. Vi vil tenke vertikalt og horisontalt og samarbeide mye mer. Vi vil utvikle skolens teknologiske muligheter, vi vil se på velferdsteknologi, ta vare på menneskeverd og demokratiet. Vi vil bruke samskrivingsdokument og ta i bruk sosiale medier på nye måter slik at det skapes relevant læring for fremtiden».

 

For en skoleleder er dette å være i nærkontakt med drømmen vi ble bedt om å lete etter i 2008. Dette er glimt av fremtidsskolen. Og det finnes mange fremtidsskoler der ute. Skoler som legger stor vekt på det innovative læringsmiljø. Som stiller spørsmål ved både læring, undervisning, ressurser og målsettinger. Skoler med en kultur som gjør det lov å prøve og feile. Skoler som følger nøye med på ny forskning om læring, og som evner å lese det med liten skrift: At alt ikke er helt perfekt enda, men at mulighetene er enorme. Ikke begrensningene. Skoler der rebellene er velkomne.

 

De som plutselig ser noe vi andre glippet på. De som diskuterer fag med elevene gjennom spill seint en lørdagskveld, eller fremmer menneskeverd gjennom å dra rullestoler gjennom busker og kratt langt utover kontortid. De som tar med seg Ipaden til sykehussenga slik at alle barn, uansett tilstand, skal føle seg inkludert i et læringsmiljø. De som krangler seg til videreutdanning i webdesign, birøkting eller kunsthistorie uten at vi andre helt i øyeblikket ser verdien. Som fornyer i skjæringspunktet mellom bygg og pedagogikk slik at nye perspektiv åpner seg, og som ved et trylleslag skaper noe uventet i krysningspunktet mellom ulike fag og mennesker. De som villig kabler om sine egne hoder.  Skoler og lærere som tar vare på og fornyer det norske demokratiet, som diskuterer den arabiske vår og sammenligner med vår egen historie i grunnlovsåret 2014. Skoler som bygger på tillit mellom mennesker og som gir læreren og rebellen muligheten til å være den uendelig viktige samfunnsbyggeren han faktisk er. Ryggraden i demokratiet.  Slik det er, og har vært opp gjennom historien. Hvem har mot til å ta på seg denne rollen i fremtiden hvis alle lærere blir redusert til forvaltere av et stivbent byråkrati?

 

Jeg vet ikke om KS eller Utdanningsforbundet deler mine drømmer om fremtidsskolen. Eller min frykt for hvordan verden vil se ut om vi glipper i dette viktige øyeblikket.

 

Men slik som verden ser ut akkurat i dag tviler jeg dessverre på det.

Advertisements

One thought on “Demokratiets ryggrad

  1. Flirt artikkel og godt at du ser sammenhengen mellom hvordan vi vil at fremtidens skole skal være og diskusjonene i dag. Det er viktig at debatten er relatert til de som skal jobbe der og elevene. Vi er tjent med et fleksibelt læringsmiljø der alle har ett felles mål; elevenes læring. Det finnes mange veier til målet og som du sier kan man få til mye nå via teknologi. Elever som er syke kan bidra hjemmefra slik noen gjorde når vi skrev boken vår. Spennende å lese om arbeidet med å planlegge den flotte skolen din! Vi har jo verdens beste jobb! La oss håpe det fortsetter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s