Verdens beste

Jeg vet ikke om Osloskolen er verdens beste. Håper i grunnen for ungenes og lærernes skyld at det ikke er sånn, og at det heller aldri blir sånn. For å bli verdens beste i noe i det hele tatt, krever etter som jeg har skjønt, at man gir alt, hele tiden. Bare spør Torkildsen eller Bjørgen eller noen av de som faktisk er verdens beste. Etter eget valg vel og merke.

Nå når Bjørgen er gravid for eksempel. Skal tro om hun vil at ungene hennes skal gjøre på skolen som 8 eller 11-åringer det hun har gjort i idretten for å bli best? Gi alt. Til norsk og matte, engelsk og historie. Gym og krle eller musikk. Tidlig opp, 30 timer i uken med kunnskapstrening, så ekstratrening hver ettermiddag i tillegg. Samt hver helg og ferie. For det er mye det skal trenes på for en blivende verdensmester.

Jeg vet jo ikke svaret selvsagt, men håper hun ville ønsket at ungene skulle leke, synge, tulle og tøyse. La kunnskapstreneren fortelle eventyr, ta dem med i skogen, synge. Og få mulighet til å oppdage en rar blomst på vei hjem fra skolen, hoppe i en sølepytt, glemme tiden, gå til en venn, snope uten lov, besøke bestemor helt uten å tenke på at nå, ja nå ryker sjansen for Oslo kommune til å bli verdens beste skole. Jeg må hjem, hjem og trene.

For hvis ungene ikke ofrer alt, hele tiden for å tilfredsstille det noen tullete voksne har fått for seg, nemlig at Oslo skal vinne VM i beste skole, ja da ryker hele greia. La oss håpe både de profesjonelle trenerne på skolen og de litt mindre profesjonelle hjemme ikke bryr seg det døyt om å bli verdens beste. Heldigvis for Osloskolen ser det ut som noen omsider har lyttet til trenerne.

For en ting er sikkert. Sliter vi ungene totalt ut på skolen blir det neppe mange Torkildsen og Bjørgen i fremtiden. Og jeg synes i grunnen det er helt ok at vi heller har noen verdensmestere som selv har tatt valget om å gi jernet.

Reklame