Jeg er blitt oppfordret til å dele min juletale til de tilsatte på Nordahl Grieg vgs. Etter å ha diskutert litt med meg selv, legger jeg den ut her på bloggen min, og ønsker samtidig alle mine lesere en riktig god jul.
Kjære alle tilsatte (og nå da også alle dere andre)
Det skjedde i de dager…
2015 har på flere måter preget oss som organisasjon.
Året åpnet brutalt. Ytringsfriheten ble angrepet, og vi ble alle Charlie. Selve det siviliserte samfunn var under angrep, fra krefter som sto for det motsatte av det vi tror på. Det motsatte av muligheten til å uttrykke seg uten å risikere livet. Så kom angrepet på Kulturhuset Kruttønnen i København. Enda nærmere, men med samme budskap. På Nordahl Grieg var vi også Charlie. Vi reiste til London med elever som snakket om demokrati, om lokal, nasjonal og global samhandling, som fortalte med hode og hjerte om en utdanning som skal bety noe, som skal være menings og verdibærende. De sa at de ville være med å redde verden. De var Charlie.
For det å være Charlie er bærekraftig. Året vi snart har bak oss har nemlig gitt oss en kraftig påminning om at vi ikke lenger kan forbruke og konsumere som om alt varer evig. Derfor kan vi aldri slutte å kjempe. Hverken for ytringsfriheten, eller for en bedre verden. Aldri slutte å tro på, og handle demokratisk. Aldri slutte å lære hver ny generasjon om verdiene i det siviliserte samfunn. Aldri slutte å leve med både hjerte og hjerne. Aldri tro at kampen er over en gang for alle. Hver generasjon har sine terrorister, hver generasjon må føre kampen for et fritt liv videre.
Året vi snart legger bak oss sies også å være det varmeste i historien. Og vi har allerede blitt oppdatert i mediene om at 2016 vil bli varmere. «If you are not terrified by now, it`s because you have paid no attention” sa professor Jeffery Sachs, director of Earth Institute, Columbia University, på en konferanse jeg nylig deltok på i New York. Sachs er regnet for å være blant verdens fremste klimaforskere, og vi kan ikke la være å lytte. Eller handle. Derfor er jeg så uendelig takknemlig for at dere, hver enkelt av dere, uavhengig av stilling eller utdanning har skjønt dette alvorlige budskapet. At vi som organisasjon har tatt inn over oss at det vi gjør som utdanningsinstitusjon er viktig. At det vi gjør på Nordahl Grieg er viktig. Så viktig at vi legges merke til. Vår «insight on education» lyttes til. Og hva snakker vi om? Deling, transperens, ansvar, tillit, bærekraft, teknologi, nasjonalt og globalt ansvar, utdanning i et danningsperspektiv, åpne dører mot verden og fremtiden. Men da må vi også innse at fremtiden er nå. Fremtiden skapes nå. Av oss, av dere.
I Paris holdt nylig FN sitt klimatoppmøte. Kanskje historiens viktigste. Utfordringen ser ut til å være konseptet med å bli enige. Selv når det er jordens videre eksistens som står på spill. Hvert år sendes det ut flere hundre ungdommer fra Nordahl Grieg, som etter all sannsynlighet kommer til å inneha viktig posisjoner i løpet av sitt voksne liv. La oss gi dem holdninger og verdier som hegner om konsensus tross uenighet, som hegner om forståelsen av at det kun er når vi legger til side noen av våre skarpeste uenigheter og ser på hva som er mulig, vi kan løfte sammen. For bare se på hva denne skolen har fått til på 5 år. Fordi vi ser stort på mulighetsrommet. Vi har hørt elever og lærere snakke om fellesskap og deling. I Sør-Afrika og London. I Frankrike og Tyskland, Danmark og Sverige. Her hjemme. Og digitalt.
I mulighetsrommet som er skapt har vi også sett konturene av en ungdomsgruppe på skolen vår som ikke opererer i det mørke nettet. Som ikke setter fyr på asylmottak, eller reiser seg i forsamlinger og velter av seg eder og galle mot slitne mennesker på flukt som endelig har funnet det de trodde var trygghet. Tvert imot har vi kanskje, gjennom Framtidskonferansen, gjennom daglig arbeid med holdninger, gjennom tryggheten som skapes på sykehusskolen, gjennom diskusjoner i klasserommet og utenfor, gjennom vårt nye hjerteteam, gjennom alle våre gjester, at vi utfordres til å mene, skrive, delta, dele, skapt en forståelse av hvor uendelig heldige vi selv er. Og at i demokratiets ånd strekker vi heller ut en hånd enn å slå hånden av de som allerede ligger nede. Noen av resultatene av våre verdier ser vi igjen i innsamling til Røde Kors, av skolens solidaritetskomite, utelukkende drevet av elevene selv.
Og vi ser det under juletreet her i skoletorget. Gavene fra ungdommen selv, til nylig ankomne mennesker på flukt. Forfatteren Nordahl Grieg ga ungdommen et oppdrag, «vern om menneskets verd» sa han. Og ungdommene våre har tatt dette på det største alvor. På Landås asylmottak er det nettopp ankommet mennesker som har vært på flukt i lang tid. Mennesker som oss. Som ønsker seg en trygg pass å bo for seg og sin familie. Som ønsker å høre til en plass. Som ønsker å skrives inn et moderne manntall. Mange av dem fra Syria.
«Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget».
La oss håpe og be for at det alltid er pass i herberget i Steinsviksveien 430. At det alltid er plass i våre hjerter og i vårt hode. Og at vi aldri glemmer Nordahl Griegs ord til oss i disse urolige tider verden nå er inne i; «edelt er mennesket, jorden er rik, finnes her nød og sult, skyldes det svik. Knus det, i livets navn skal urett falle, solskinn og brød og ånd eies av alle».
Takk for et fantastisk år, takk for at dere handler med dristige hjerter og dristige hjerner, og riktig god jul til dere alle.
Ledelse - danning & utdanning 