29.2.2016, på selveste skuddårsdagen, hadde jeg mitt første ordentlige møte med yrkesfagene. Som rektor på Årstad videregående skole i Bergen. En mastodont av en yrkesfagskole, sentrumsnær, flerkulturell, pulserende og utfordrende.
Det manglet ikke på advarsler og motforestillinger mot mitt litt utradisjonelle valg. Som seg hør og bør selvsagt. For jeg hadde jo allerede drømmejobben på Nordahl Grieg vgs. Og den har, når sant skal sies, virkelig vært skolen i mitt hjerte. Fantastiske folk jobber der, utrolige elever og et et bygg man bare kan drømme om.
Men jeg er av type litt urolig, liker å lære noe nytt. Og skolens formålsparagraf utfordrer. Vi skal «opne dører mot verda og framtida«og bidra til at « elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Dette har alltid vært min motivasjon for å være skoleleder. Derfor har jeg nå valgt yrkesfagene og Årstad videregående skole. For vi vet jo alle at elever på mange yrkesfag sliter nettopp med dette. Å fullføre for å kunne delta i arbeid og fellesskap, og med det også kunne åpne sine egne dører mot en bedre fremtid i en globalisert verden.
Og etter to uker på min nye skole tror jeg nesten jeg kan si at hvis «arbeidslivskjærlighet» ved første blikk finnes i voksen alder, har jeg møtt den nå. Jeg er overveldet over alt det positive jeg har opplevd. Av hvordan jeg føler meg velkommen og inkludert. Jeg er overveldet av lydene og luktene, av samtalene, av språket og antrekkene, av livet slik det utfolder seg i hele sitt mangfoldige register. Jeg er overveldet av kunnskapen jeg har møtt, de tilsatte, elevene. Årstad er alt det Norge trenger, Årstad er NHOs beskrivelse av fremtidens kompetansebehov, Årstad er svaret på Abelias rop om teknologi, Innovasjon Norges krav om innovasjon, Arbeiderpartiets ønske om inkludering, Høyres behov for et skifte i næringsutvikling. Årstad videregående skole har alt som skal til. Utstyr, kompetanse, endringsvilje, humor, omsorg og arbeidsmoral. Skolen har kunnskap på felt Norge forlengst har flagget ut, utstyr innovatørene trenger for utvikling, læring forskerne trenger for å forstå.
Så har vi selvsagt noen utfordringer. Det er ikke til å stikke under en stol.
Kulturforskjeller. Kompetansebehov på bruk av læringsteknologi. Flerfaglig samarbeid. Frafall. Omdømmebygging. Men det er dette samfunnsoppdraget handler om. Å forene krefter. Å se hva vi kan, og hva vi trenger å lære. Som enkeltmenneske, som grupper og som organisasjon. Og dette skal vi jobbe smart, heller en hardt for å få til. Det kommer til å bli motbakker og nedturer, men aller mest kommer det til å bli en fantastisk reise. For demokratiet skyld, for våre barns fremtids skyld. Ungdommene som går her er vår viktigste verdi og ressurs. Det er vårt ansvar å gi dem et verdig liv, et liv der de kan bidra i et flerkulturelt Norge. Et Norge som trenger alle typer mennesker i yrker vi enda ikke kjenner til. Det skal vi bidra med. Relevant og fremtidsrettet kompetanse.
Så regn med å høre mye og ofte om Årstad. En premissleverandør for fremtidens utdanning. Og min nye kjærlighet.
Ledelse - danning & utdanning 
Veldig interessant innlegg og en vinkling som jeg liker. Jeg er sjøl mellomleder med ansvar for studiespesialiserende program, men har den aller største respekt for yrkesfagene og ser at Norge trenger mer av det framover. Tror også at det bør gjøres noen grep for å øke attraktiviteten, f.eks. å reversere at læreplanene i fellesfag MÅ være identiske mellom studieforberedende og yrkesfaglige program. Dyrking av særtrekkene ved faga er langt viktigere. Jeg ønsker deg lykke til som rektor på en ny skole, som du overtar fra en av mine venner.
Hei Lin, jeg falt jo for den samme kjærligheten for to og et halvt år siden. Det vil si, helt ukjent med yrkesfagene var jo heller ikke jeg etter mer enn 11-12 år som lærer/leder på 3-4 ulike yrkesfag/kombinerte skoler på 70, 80 og 90-tallet, men etter 16 år som leder i 2 utdanningsadministrasjoner (det som ofte nevnes som «skoleeier») hadde jeg fått det litt «på avstand».
Jeg er ikke umiddelbart enig med kollega Arne Johan Isaksen i at vi må reversere læreplanene mht at fellesfagene for studieforberedende og yrkesfagene MÅ være identisk. Jeg mener det er viktig at kompetansemålene er de samme. Tilnærmingen blir derimot ulik i ulike utdanningsprogram. FYR (fellesfag, yrke og relevans) åpner for mange spennende muligheter som styrker fellesfagene på yrkesfag, muligheter som studieforberedende mangler. Lier har som ambisjon å bli en «framifrå» FYR-skole, og jeg gleder meg daglig over det jeg ser skjer i mange grupper hos oss.
Vi MÅ for all del ikke senke teorikraven på yrkesfag, men gjennom godt informasjonsarbeid, kall det gjerne omdømmearbeid, få flere elever som ellers vil søke studieforberedende utdanningsprogram til å se mulighetene i yrkesfagene. Der tror jeg at vi har gjort mye som andre kan lære av på Lier. Vi øker ikke attraktiviteten til yrkesfagene gjennom det jeg kaller å «devaluere», eller senke kravene. Dessuten må vi satse mer på utvikle tilbud der elevene kan få begge deler (vekslingsmodeller med studiekompetanse) samt modeller mot studiekompetanse der elevene starter på yrkesfag, 3-årig gjennomgående løp. Det må bli like enkelt å ta 3+2 som 2+2+1.
Nå har vi akkurat passert det er tredje året med muligheter til å søke nye utdanningsløp (såkalt «dobbeltkompetanse» og 3-årige gjennomgående løp mot studiekompetanse) på Lier. Vi ser at nye og krevende modeller innen y-fag øker interessen, og søkningen til yrkesfagene, ikke motsatt. Dette er jo interessant i seg selv. Vi må tørre å redusere antall plasser på studieforberedende tilbud til fordel for å opprettholde yrkesfaglige tilbud. Vi trenger fagarbeidere, mange, i mange år framover! Da må det satses og prioriteres slik at ungdom ser at dette er attraktivt, også de teoristerke. «Yrkesfag åpner muligheter!»
Det er godt mulig at vi bør ha en reduksjon i studieforberedende til fordel for yrkesfag, men det er minst like relevant å diskutere om ikke noen yrkesfaglige program er overdimensjonert med tanke på tilgjengelige plasser for lærlinger. Og ett av de virkelig store problemene er et fagområde som BA, der arbeidsmarkedet snart ikke lenger har norsk arbeidskraft med fagbrev, pga. sosial dumping. Det kan fort rive grunnlaget vekk for utdanninga også.
Når det gjelder fellesfagas innhold, vil jeg ikke være helt kategorisk, og en endring behøver for all del ikke bety devaluerte læreplaner. Men jeg synes at det fordomsfritt kan vurderes om noen læreplaner på yrkesfag kan få noen utvida kompetansemål på bekostning av andre som reduseres eller fjernes, alt tilpassa det enkelte fagets egenart.
Ellers er har jo ett av fellesfaga en helt særskilt utfordring, nemlig engelsk med sentralgitt eksamen som i hvert fall ikke i særlig grad fanger opp FYR-tanker. At elevene må dele opp læreplanen i to med ulike lærere de to åra gjør ikke situasjonen lettere. Ikke til å undres over at resultatene da blir så som så. Urettferdig for elevene er det iallfall, for de stiller ikke med samme forutsetninger til den eksamenen.
Gratulerer med ny jobb, Lin. Tøft av deg å søke nye utfordringer når du (tilsynelatende i alle fall) sitter midt i smørøyet. Men så får vi vel etter hvert et nytt «smørøye». God påske!