Det er mye kreativ næring for tiden. I flg kulturminister Linda Hofstad Helleland skal Angel Challenge i høst lære investorer å tjene penger på kunst og kultur. Det er bra. At kreative grundere får Startup-hjelp er det ikke vanskelig å være enig i, heller ikke innenfor kunst og kulturbransjen, akkurat som vi har sett det for eksempel innenfor Edtech eller fornybarbransjen en tid nå. Det som imidlertid er minst like viktig å huske på innenfor kunst og kulturbransjen, er at det også trengs fokus, søkelys, interesse for, at det kastes glans over og bevilges penger til det som ikke skal bli til den neste Spotify eller Netflix. Kanskje trenger vi ikke Startup-hjelp, men vi trenger et Ståpå-fond.
Til den kulturelle grunnmuren i samfunnet vårt, frivillighetssektoren, kulturskolene, DKS, korps, unger og ungdom, til det som ikke skal kommersialiseres. I flg Astrid Moxnes, (24.08) kulturkommentator i NRK, er ikke denne delen av kulturen akkurat det som løftes frem ved festanledninger, eller vinner i konkurransen med idretten når det bevilges penger. Personlig skulle jeg ønske at ikke bare politikere satte den kulturelle grunnmuren på sin dagsorden, men også næringslivet. At de sier høyt og tydelig at for dem er det enormt viktig at våre politikere prioriterer unger, kunst og kultur.
For nettopp i barne- og ungdomsårene kan kunst og kultur utfordre tankemønster, og gi en alternativ forståelse av verden. Det kan bidra til opplevelser som er annerledes, med tema og kunstformer som utfordrer, provoserer, avkrever en mening eller involverer på andre måter. Når unger er med på teater eller dans, opplever DKS i skolen over hele landet, eller går på kulturskolen beveges de, tanker flyttes og kunstnere rører kanskje ved et ubygd kraftverk. Med ord, lyder, farger, bilder, bevegelser som unger eller elever må tenke gjennom, og som de siden diskuterer, kanskje i klassen, med sin lærer, rådgiver eller helsesøster, eller med en frivillig mor eller far som er med som vakt når korpset øver. Noe de ikke forstår akkurat nå, men kanskje senere i livet. Dette er grunnmuren, dette er humankapitalen. Men feltet trenger fokus, søkelys, interesse for, at det kastes glans over og bevilges penger til. Noen gjør jobben, men det trengs et løft. En ting som tilsynsvakt på skolene på kveldstid, eller at nye skolebygg blir bygd med standard lagerrom for instrument ville vært en begynnelse. Det er ikke vanskelig å finne gode prosjekt.
For det er klart det er en sammenheng mellom det som nå løftes frem som viktige næringer innenfor kreative bransjer, og det som skjer lenger nede på alderstrinnene. Det kan umulig være vanskelig å se. Vi som jobber med barn, ungdom, skole og kunst i form av verdier som ikke kan kommersialiseres trenger at gode krefter samspiller med oss. Det handler tross alt om din sønn og min datter. Og vår felles fremtid.