Kunnskapsminister Guri Melby sier til Dagsavisen 07.05 at stengte skoler bidrar til økte forskjeller, og at dette bekymrer henne. Det er bra! Men også åpne skoler bidrar til det samme, ifølge forskning.no.
Og hvis det er slik at norsk skole faktisk bidrar til økte sosiale forskjeller, må vi vel først og fremst gjør noe med det? Den offentlige skolen skal vi fortsette å utvikle sammen, og da kan vi ikke reprodusere eller øke sosiale forskjeller hverken når det er krise, krig eller fred.
Det at hjemmeskolen ikke er en løsning vi skal leve med over tid, vet vi. Det har vel strengt tatt heller aldri vært meningen. Lærerne gikk til «Hjemmeskoleoppgaven» med de forutsetningene de hadde, der og da, over natten. Det vet jeg fordi jeg var der da det skjedde. Og i alle årene før.
Melby peker i Dagsavisen også på at ikke alle behersker «dette», og viser til det digitale. Verken lærere og elever er gode nok. En konsekvens påstås å være at ikke alle elevene har fått tilfredstillende opplæring under «hjemmeskolen». Her varsles det tiltak.
Er det slik å forstå at Melby tenker at lærerne faktisk kan ha forsterket ulikheten i norsk skole ved sin påståtte manglende digital kompetanse i Hjemmeskoleperioden?
Dette er i så fall svært interessant. For å si det slik, vi som har prøvd å fremsnakke den digitale skolen i mer enn 20 år, har bedt om politiske tiltak og forståelse helt uavhengig av korona og pandemier. Fordi vi har ment at det finnes en nåtid og en fremtid som inkluderer det å jobbe med teknologi og digitale verktøy som gjør at vi gradvis endrer læreprosesser, tilpasser oss verden som den er, sørger for at alle får god digital kompetanse i et tempo som favner alle og gir både lærere, elever og landet vårt det de fortjener.
Det har ikke vært særlig lett. Som et eksempel fra relativ nær fortid vil jeg minne om hva vi ble møtt med av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen når han tok et oppgjør med det han kalte for «dataentusiasmen i norsk skulepoltikkk» (Dag og Tid nr. 8, 2015). «Ingenting tyder på at IKT gir bedre læring» sa han da, og kalte det for naiv dataentusiasme.
Ingenting tyder vel på at det hadde blitt læring i det hele tatt uten IKT i dag, kan vi vel konstatere. Og slett ikke uten at entusiastene hadde fortsatt å utvikle og dele, uten å høre på kunnskapsministeren. Så takk og pris, og takk til alle!
Vi som tenkte at dette likevel var viktig, ble som en konsekvens av Isaksens utspill selvsagt Naive entusiaster. June Breivik Tanker skreiv om dette i sin blogg, og i dag er det forhåpentligvis flere av oss. Som både er naive nok til å tro at tiden fra 16.mars faktisk har gått ganske bra, og entusiastiske nok til å fortsette å tro på hva vi kan få til i norsk skole. Som skoleleder ser jeg en enorm entusiasme. Jeg heier på de som tror på hva vi klarer å få til sammen. Men jeg vet av lang erfaring at det ikke er lett. Og mange er slitne nå, også jeg. Vi vil jo på ingen måte ha et enten eller. Kjøkkenbordet og virtuell skole eller mobilhotell. Vi vil ha alle nyansene i mellom. Og vi vil ha med alle.
Går vi fra 2015 til 2017 kom det signal fra Venstre om at skolen står foran en digital revolusjon, men enda er vi altså likevel ikke så gode som Venstre selv skulle ønske, tre år etter. Og skal vi tro på Sintef.no så bidrar også her skolene med å øke forskjellene.
Men jeg tror på det beste i folk, derfor er jeg veldig glad for at Melby nå varsler en Stortingsmelding og tiltak. Det er bra. Og jeg synes vår nye kunnskapsminister har gjort en veldig god jobb i en usedvanlig krevende tid. Det har neppe vært enkelt, og hun har vært synlig og tydelig. Derfor tror jeg på henne.
Så kjære Guri!
Vi er så mange som vil bidra. Men det handler om mye mer enn digital undervisning. Enn koronakrise og hjemmeskole. Det handler om barnekonvensjonen og formålsparagrafen. Det handler om å lytte til alle oss som har jobbet i digital motvind i mange år uten å miste trua. Det handler om å «åpne dører til verda og fremtida». Om en ny tid». I «samarbeid med og forståing med heimen», (Opplæringslova), med hele landets grunnmur for barn og unge, lærere, barnehagelærere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, renholdere, miljøarbeidere, skoleledere, vaktmestere, tolker, rådgivere, helsesykepleiere, gode byråkrater i kommuner og fylke og andre tilsatte i skolen. Det handler om hodet og hjertet, om håndverk, yrkesfag, om kunst. Om det som er live, det som er smart og det som er analogt.
For hva er nødvendig kunnskap og utvikling i dag? Og hvilke dører skal vi egentlig åpne?
Når koronakrisa er over er det på tide å få til en skole som faktisk favner alle.
Ledelse - danning & utdanning 